Programvarebransjen i Norge er i hovedtrekk “konsumenter” av teknologi fra utlandet. En sjelden gang skjer det spennende ting her på berget som har konsekvenser utover landegrensene. Et eksempel på dette var i 1967 da Kristen Nygaard og Ole-Johan Dahl designet Simula. Emnekart som teknologi har et potensiale langt utover Norges landegrenser.
Fortiden
Det er vel ingen overdrivelse å si at arbeidet som Nygaard og Dahl gjorde med Simula har influert hele vår programvarebransje. Simula har blant annet inspirert utvikling av objektorientere språk som Smalltalk, C++, C# og ikke minst Java. Hele det objektorienterte tankegodset er innpodet overalt i vår bransje fra it-undervisningen til programvareutvikling. I store trekk er dagens programvare utenkelig uten objektorientering. Ingen ante den gang at Simula ville ha så stor påvirkning på vår faglige hverdag. Mest sannsynlig var det nok lite støtte å få da Nygaard og Dahl trengte det mest i arbeidet med Simula, det skjer så altfor ofte her i lille Norge.
Emnekart
Vi ser kimen til at historien er i ferd med å gjenta seg. Jeg mener at ‘Topic Maps’ – emnekart – er et nytt og større paradigmeskifte enn objektorientering. Med emnekart kan man strukturere og systematisere informasjon med utgangspunkt i assosiative relasjoner. Vi har aldri hatt så mye informasjon og samtidig så mange hjelpemidler for å strukturere denne informasjonsmengden. Allikevel klarer vi ikke å finne frem til riktig informasjon til rett tid. Dette er et interessant paradoks.
Norsk engasjement
Emnekart er ikke en norsk teknologi, men miljøet rundt norske Ontopia – med Steve Pepper i spissen – har vært en stor bidragsyter til å løfte frem teknologien. Steve Pepper ledet også ISO-gruppen som fikk frem emnekart som en ISO-standard. IT-miljøet i Norge har mye å bidra med i videreutviklingen av emnekart-standarden. Vi har en del implementeringer av emnekart i Norge, men fortsatt for få. Jeg er overbevist om at når miljøet først klarer å se nytteverdien av emnekart i sin virksomhet så vil vi få en kraftig økning av bruken.
Fremtiden
Emnekart er i dag en ISO-standard, denne teknologien skal videreutvikles. Både IT-miljøet og myndighetene kan bidra til at Norge tar en rolle i førersetet når det gjelder emnekart. Hvis ikke vi tar denne rollen vil andre gjøre det, og igjen forblir vi “konsumenter” av noe som startet her. Kanskje passer vi bedre som “konsumenter” og ikke pådrivere av fremtidens teknologi? Suksessen til det meste er at vi finner nytteverdi, bruksområder og er i stand til å videreutvikle. Emnekart kommer til å bli en suksess med eller uten oss. Jeg ser helst at det blir med oss.
Emnekart er absolutt spennende. Emnekart er del av utviklingen av den semantiske veven eller som mange mener er Web3.0. Jeg ser også ganske lyst på fremtiden nå som vi stadig nærmer oss kunstig og kollektiv intelligens, holistiske, demokratiske nettsentriske samhandlingsløsninger. Ønsker du å prøve ut en emnekartbasert applikasjon besøk norskutviklede http://www.fuzzzy.com. Fuzzzy brukes for å lagre bokmerkelenker på nett, emnekartet sørger for å koble sammen emner og muliggjør utveksling av emner mellom maskiner.
Web 3.0? Semantisk vev? Jeg var av den oppfatning at semantikken var en del av web2.0, eller til nøds web2.1? Med tanke på at det har gått inflasjon i 2.0, bør vi vel kanskje kvie oss før å døpe en ny allerede? Noen som vet om artikler om 3.0?
[...] I stumbled upon a comment (Norwegian) about the semantics of Web 2.0 technologies, which prompted a [...]
Martin: Det er ikke mye ny semantikk i Web 2.0. Ettersom svaret mitt ble relativt langt, og er en del off-topic ifht. postens tema, oversatte jeg det til engelsk og postet det på http://www.topicobserver.com/blog/tm/2008/web-20-semantics-and-the-semantic-web/
Lenken til Fuzzzy i mitt forrige innlegg ble feil. Prøv ut Fuzzzy som muligjør global deling av tagger hvor taggende selv har mer mening (semantikk). Disse taggene kan tolkes av emnekartbaserte systemer og dette er nok et godt eksempel på hva Web3.0 handler om.
http://www.fuzzzy.com
[...] også Questpoint fattet interesse for Topic Maps. IntelliSearch som arbeider med søketeknologi. Topic Maps og søk er av en stor strategisk betydning for det nye selskapet. Derfor er også et engasjement for Questpoint og ikke minst IntelliSearch i [...]
I lys av diskusjonen er det også interessant å se hva som foregår hos IBM, Oracle, Hewlett Packard, universiteter som MIT, Stanford, Manchester, Karlsruhe, Amsterdam osv. mht temaet Semantisk Web. Her er det mye (open source -> ikke lisensbelagt!) som kan hentes for å komme til semantikk i applikasjoner. Det har vært en alt for ensidig fokus på ISO XTM i Norge, og jeg ser at det foregår noe med stor momentum der ute rund W3C! se f.eks http://semanticweb.org/wiki/Tools !
I Norge finnes det et fint miljø rund Computas, DNV, OLF, ESIS, Kjeller, UiO, NTNU, Vestlandsforsking mm hvor det skjer mye.
@Robert: det finnes mye OS emnekartprogramvare der ute også. Wandora, TM4L, TM4J, ZTM, Mappa, etc. Kanskje det til og med hadde vært mer dersom ikke all forsking hadde brukt penger på å utvikle RDF/OWL-editorer (ja, tenk, noen betaler for at Stanford produserer Protege).
ISO XTM finnes så vidt meg bekjent ikke. ISO 13250 Topic Maps er dog en åpen standard. Dersom du virkelig kommer fra Vestlandsforsking, burde du vel sette pris på mangfold? Eller skal alle følge strømmen som forfattes av W3C? Er det den beste løsning, sannheten, veien og livet? Og hvem er det som bestemmer i W3C? Er ikke det også kommersielle aktører?
ISO 1325o – Topic Maps og Semantic Web-initiativet fra W3C har dessuten ulike mål: emnekartmiljøet er opptatt av kunnskapsdeling mellom mennesker, mens RDF/OWL er laget for maskiner. I RDF/OWL-verdenen ønsker en at alle skal snakke samme språk. I emnekartverdenen finnes ikke `en’ rett sannhet når det gjelder kunnskapen som beskrives. Ulike miljøer, ulike perspektiver (finnes ikke begrep om dette i RDF/OWL).