En av mine hensikter med innleggene har vært å belyse at argumenter mot Open XML har vært alt annet enn tekniske. Mange uttalelser bærer mer preg av kamp mot Microsoft og etter hvert dessverre også mistenkeliggjøring av Standard Norge.
I debatten rundt Open XML og ODF har vi så langt i svært liten grad lyktes med å få en konstruktiv og saklig diskusjon. Dette skyldes blant annet at motstanderne mener at det allerede finnes et dokumentformat og at det dermed ikke er behov for Open XML. Jeg tror bransjen nå er tjent med en erkjennelse av at det vil være minst to dokumentformater i ISO-systemet og at det er helt nødvendig å flytte debatten over mot hvordan disse skal kunne samspille på en god måte.
FUD om Open XML
Teknologidirektør i Opera Software Håkon Wium Lie, sprer FUD om Open XML og ikke minst ISO-prosessen. Siste ved å påstå at man må kjøpe Microsoft-programvare for å bruke dokumenter basert på Open XML, og velger å utelate det faktum at en rekke leverandører selv hevder å ha støtte for Open XML. Undertegnede har hatt en dialog med Wium Lie, og mitt inntrykk av hans innstilling er at “Jeg har ikke fått det til, altså går det ikke”.
Dette altså på tross av informasjon fra OpenOffice.org (OOo), og at jeg langt fra er den eneste som har fått dette til å fungere.
Til ComputerWorld sier Wium Lie:
Men når OpenOffice på sin side sier:
Så burde jo det lyde svært så beroligende i forhold til påstandene om at ingen vil være i stand til å følge denne standarden. Eller tror man virkelig at OpenOffice.org feilinformerer sine egne?
Hvem skal vi velge å tro på, Wium Lie eller OOo?
Open XML-støtte
Flere har påstått at det ikke finnes noen andre som støtter Open XML enn Microsoft. Jeg kan ikke gjøre annen enn å vise til at flere ulike selskaper selv mener at de gjør det.
- OpenOffice
- NeoOffice
- Apple iWork
- Open XML Writer
- IBM WebSphere Portal
- Lotus Quickr
- Intergen TextGlow
- Adode Buzzword
- SUN StarSuite (annonsert)
Hvordan og på hvilke deler av standarden ovennevnte produkter støtter Open XML er nok helt opp til hvilke data de ulike applikasjonene trenger i sin funksjon. Hvor god kvaliteten på deres Open XML støtte er må også de ulike selv gjøre rede for, men det fraviker ikke det faktum at disse støtter Open XML.
En del motstanderne av Open XML fremmer derimot et syn om at man må implementere 100% av standarden for å påberope seg støtte for Open XML. Dette er en underlig måte å se på hvordan man skal implementere en standard. Kravet må da virkelig være; Det man implementerer – uavhengig av hva – må være i overensstemmelse med standarden.
Open XML-standarden
Et resultat av standardiseringen er at det blir enklere for andre aktører å lage programvare for det enorme markedet Microsoft har i dag. Dokumentformatet er bokstavelig tatt ut av hendene på Microsoft og først gitt til ECMA og så til ISO og nasjonene.
Med Open XML som åpen ISO-standard legges 90% av verdensmarkedet for dokumentproduksjon frem på sølvfat for dem som ønsker å konkurrere med Microsoft, eller tilby alternativ eller utvidet funksjonalitet til Microsoft Office løsninger. Dette er den beste situasjonen vi kunne fått for alle som ønsker å konkurrere innen et marked som Microsoft så langt har dominert.
Konkurransen og Innovasjon
Jeg er overbevist om at mange vil prøve seg på det store markedet for dokumentproduksjon. Vi vil i fremtiden se enda flere aktører og større konkurranse innen kontorstøtteverktøy. Det vil selvsagt også gagne den ordinære bruker av kontorstøtteprogramvare.
Mange leverandører, både nye og gamle, vil utvikle programvare for Open XML. Først kommer antagelig nisje- og tilleggsfunksjoner, prosessverktøy, søk, analyse, tekst strukturering og ikke minst vertikale applikasjoner for bedrifter. Denne typen tilleggsfunksjoner utgjør et betydelig marked.
Open XML som ISO-standard åpner mange nye forretningsmuligheter og områder, som det tidligere var vanskeligere å komme til så lenge Microsoft brukte sine egne binær formater.
En konsekvens av dette er at vi vil også se et mer skjerpet Microsoft og enda bedre og rimeligere produkter for brukerne. Dette er innovasjon i praksis som følge av at Open XML har blitt en ISO-standard.
Open XML og ODF interoperabilitet
Vi har i dag en overgangssituasjon. Sett i forhold til totalmarkedet er ODF lite utbredt og forholdsvis ukjent for mange brukere. Microsoft Office, med sine mange versjoner, er veldig utbredt og Microsoft Office 2007 bruker Open XML som sitt primære lagringsformat.
Både Open XML og ODF er åpne og dokumenterte lagringsformater. Det er ingen tvil om at Open XML er omfattende, det er rikt på funksjonalitet[1] i den forstand at den kan lagre mye informasjon om et dokument.
Microsoft selv har uttalt at dokumenter fra Office 97 (binærformatet) skal kunne flyttes over til Open XML uten tap av data. På et så tidlig stadium er det likevel ikke overraskende om det avdekkes feil. Gisle Hannemyr har funnet noen feil i konverteringsfunksjonen til Word 2007 som er bekreftet av Microsoft. Det ligger i sakens natur at Microsoft har en egeninteresse av å gjøre det de må for å opprettholde dette løftet.
Vi ser flere konverteringsprogrammer ser dagens lys. Vi er fortsatt i en tidlig fase og kvaliteten på disse programmene er variable. Jeg er overbevist om dette vil endre seg i den nærmeste fremtiden.
Gisle Hannemyrs docx-fil
Filen som Gisle lastet opp på min blogg er et godt eksempel på at konvertering mellom Open XML og ODF ikke er plankekjøring – ennå. I tillegg inneholder den informasjon som ikke støttes av ODF-formatet. Vi bør skille mellom å konvertere dokumenter mellom ulike format versus det å kunne presentere de samme data i en brukerapplikasjonen. Selv om det konverterte dokumentet inneholder nødvendig informasjon så er det ikke gitt at applikasjonen har funksjonalitet til å vise informasjon fra dokumentet. I forhold til Gisles dokument er det ikke lett å si hvor feilen ligger, men det er i hovedsak 3 feilkilder.
- Formatet man konverter til; i dette tilfellet ODF, inneholder ikke mulighet for å representere den rike funksjonaliteten[1] fra Open XML
- Konverteringsprogrammet; i dette tilfellet Plug-in’et som fortsatt er i beta-fase, det kan være feil i selve konverteringen
- Brukerapplikasjonen; i dette tilfellet OpenOffice kan også inneholde feil og manglende funksjonalitet[1] for presentasjon.
Så lenge det er en risiko for tap av data grunnet enten mismatch mellom lagringsformatene eller kvaliteten på konverteringsprogramvaren så vil dette innebære en kostnad for brukeren. Jo viktigere dataene er jo viktigere og dyrere blir kontrollarbeidet. Uansett pris så er vi inne i en overgangsfase.
OpenOffice 3.0 foreligger allerede i betaversjon, og det er store forventninger til “native”-støtten i OpenOffice 3.0 av Open XML. Jeg ser frem til denne lanseringen og hvordan OpenOffice 3.0 har implementert Open XML.
ODF 1.2
ODF 1.0 (ISO-standarden) er fortsatt funksjonelt forskjellig fra Open XML. Patrick Durusau som er redaktøren bak ODF gjør et spennende grep med ODF 1.2 som han arbeidet med for øyeblikket. For å flytte ODF 1.2 nærmere Open XML tar han med seg innspill fra BRM i Geneve og ser på hvordan disse kan bakes inn i ODF 1.2. Et skritt i riktig retning, men selvfølgelig gjenstår det mange flere.
Mange har hatt ønske om at Microsoft burde støtte ODF. Jeg sa på goOpen-konferansen at man skal ikke undervurdere Microsoft, og det er mye bra teknologi i deres system. ODF 1.0 er for svak på blant annet regneark funksjonalitet[1] og støtte for tilgjengelighetsfunksjoner. ODF 1.1 så knapt dagens lys, den virket mer som en internversjon i Oasis. ODF 1.2 ser ut til å bli atskillig bedre. Hadde jeg vært Microsoft så hadde jeg ventet til versjon 1.2 og da lagt inn støtte for ODF i Office produktene. Vi får vente og se hva de gjør.
Oppsummering
Vår bransje står ved terskelen til en ny spennende æra. Microsoft har ofret sitt eget binærformat. De har gitt kontrollen over Open XML til ISO-landene. Dette åpner for mange nye muligheter, og nå må vi fokusere på faglige argumenter og mulighetene og ikke på det emosjonelle. Selv om debatten omkring dokumentformater har startet en tanke “vilt” så tror jeg den kommer til å ende opp veldig ryddig og med betydelige kommersielle muligheter for alle som ønske å utnytte dem .
[1] Vi snakker ofte om funksjonalitet i applikasjon og lagringsformat. Et lagringsformat har teknisk sett ingen funksjonalitet. Dets oppgave er kun å lagre informasjon fra en applikasjon. Når jeg bruker funksjonalitet om lagringsformatet er det de mange mulighetene XML-strukturen gir for å ivareta informasjon fra overliggende applikasjon. Når det gjelder funksjonalitet om en applikasjon så er det de ulike “features” en applikasjon har.
Du skriv mykje hets mot ODF og alle som kritiserer OOXML, men eg har enno til gode å sjå deg skrive noko bra om OOXML. Dersom OOXML er so utruleg bra, kvifor er det då ingen som skriv noko positivt om OOXML, og kvifor gjer ikkje du det som tilogmed har betalt for å støtte OOXML?
@OpenXML-støtte:
Rana bør vite at det er forskjell på å påstå at man støtter eller påstå at man vil komme til å støtte OOXML og å faktisk støtte OOXML. Selg ikke skinnet før bjørnen er skutt.
Går Rana god for disse implementasjonene? Er de komplette? Hvilken uavhengig part kan evaluere om implementasjonene er komplette/korrekte? Hvordan kan det gjøres? Og er det faktisk blitt gjort?
En annen ting er hvorvidt aktørene som står bak listen med påstått OOXML-støtte i sine produkter kun har benyttet seg av informasjon funnet i standardens spesifikasjon eller om de har fått tilgang på mer utfyllende informasjon fra f.eks. Microsoft. Dette har sannsynligvis Rana innen forutsetninger til å vite noe om.
Hans liste over OOXML-støttende verktøy blir derfor i beste fall tendensiøs så lenge vi mangler denne informasjonen.
Du skriver:
For det første så tror jeg det kan være nyttig å skille mellom de som er motstandere av OOXML som format, og de som er motstandere av OOXML som standard. For min egen del vil jeg si at jeg er tilhenger av OOXML som format, men tvilende til om det har noen mening å benytte OOXML som standard.
Og tvilen til OOXML som standard styrkes når jeg får høre slike utsagn omkring standardisering fra tilhengerne. Jeg mener standardisering er noe man gjør for å oppnå interoperabilitet. Interoperabilitet oppnår man når avsender og mottaker forstår hverandre. Dersom applikasjon A støtter delmengde A av en standard, og applikasjon B støtter delmengde B av samme standard, så kan begge støtte samme standard, uten at de er i stand til å snakke sammen. Da er det dessverre ikke noe noen vits å ha en standard.
Hei Gisle,
Jeg skal forsette på din allegori om delmengder.
Dersom en standard tillater og har definert ulike conformance grupper så må man forholde seg til disse gruppene i standarden.
Dersom delmenge A og B har sin egen “conformance class” slik at man vet hvilken grad av conformance et dokument/ (resultat av standarden) har så er det fullt tillatt i enhver standard.
Innenfor hver av delmengdene A og B må man selvsagt følge de retningslinjer standarden gir, dette for å være i overenstemmelse med definisjonen av delmengde A og B.
Dette betyr igjen at man må ikke implementere “hele” standarden – uavhengig av hvilke standard det måtte være.
Been there, done that.
Dette pratet om delmengder og “conformance class” bringer tilbake minner om de såkalte OSI-profilene. Den mest kjente var GOSIP (Government Open Systems Interconnection Profile) fra 1988 – men det var en periode på begynnelsen av 1990-tallet der hver eneste bransje med respekt for seg selv hadde sin egen profil.
For meg var framveksten av GOSIP, COSIP, NOSIP, etc, den endelige bekreftelsen på at ISOs OSI-”standard” var et over-komplekst, uimplementerbart (i sin helhet), og stort sett ubrukelig monstrum.
Man skal være varsom med å dra historiske paralleller for langt, men jeg synes i det minste det er en interessant observasjon at OOXML-folket nå ser ut til å ha “gjenoppfunnet” den mekanismen som ble den endelige spikeren i OSI-kista.
Gisle,
Historiske paralleller er alltid interessante, men dette med delmengder gjelder vel alle standarder. En oppdeling av en standard er uansett fornuftig.
Det er ikke nødvendigvis OOXML-folkene som ville ha det slik, men ISO-landene. “Conformance class” er en besluttning fattet på BRM i Geneve.
Det var vel flere andre dimensjoner som var med og satte den siste spikeren i kisten for OSI enn akkurat “conformance class(es)”…, eller?
Nei, dette med delmengder gjelder ikke alle standarder, men i ISO-sammenheng er jo delmengder ikke uvanlig.
Nå finnes det andre måter å lage IKT-standarder på enn ISO-måten. I de kretser jeg befinner meg pleier vi å åpne møtene med å framsi følgende mantra (opprinnelig formulert av David D. Clark):
Men det er veldig hyggelig å jobbe innenfor ISO-systemet (jeg har gjort det selv). Man får gode lunsjer, man får sett seg om i verden, og ikke minst møter man mange morsomme mennesker på internasjonale konferanser lagt til steder der man motiveres til å arbeide hardt og lenge, som Capri, Acapulco, og Hawaii. Og ikke minst lærer man å fatte vanskelige vedtak under tidspress.
Jeg husker fortsatt siste internasjonale ISO-møtet jeg deltok på. Dette var en standard som het ODA – og jeg var innleid norsk representant (betalt av Telenor). ISOs utsendte administrative leder brukte hele tiden som var satt av før lunsj til å forklare oss avstemningsreglene og “flyten” internt i ISO-systemet (som vi alle kunne på rams) – det bare fortsatte og fortsatte. Jeg husker jeg fikk en lapp oversendt fra sidemannen der det sto: “Det som bekymrer meg aller mest, er hvor mye den mannen ser ut til å nyte sin egen stemme”.
Men for all del. Det er noen år siden jeg hadde noe med ISO å gjøre. Det kan jo være at tingene skjer mer ryddig nå.
Siden jeg først mimrer, så kan det være på sin plass å minne om at OOXML er den tredje dokumentstandarden ISO har laget.
Den første er ODA – Open Document Architecture, (ISO 8613). Den andre er ODF – Open Documet Format (ISO 26300). Og den tredje blir altså OOXML Office Open XML (ISO 29500).
Du er faen ikke sann, Rana.
Ikke bare lyver du bevisst, men du avfeier også berettiget kritikk som “kamp mot Microsoft”, som om det å kritisere Microsoft for å gjøre det Microsoft alltid har gjort liksom skal diskvalifisere noen fra å få argumente sine hørt?
Du er mer opptatt av å padde din egen lommebok enn noe annet, Rana. Og for å gjøre det lyver du gjerne så mye som mulig.
Forresten:
FUD?
Fra Lie?
Du er faen ikke sann, Rana. Du er faen ikke sann.
Microsoft vet hva som er best for deg…
…