Shahzad Rana’s I/O

Vi er så opptatt av å eksponere vår egen fortreffelighet at et eget Nasjonalt omdømmeforum så dagens lys i fjor. Sommeren er snart over oss. Igjen vil vi bli en tanke selvopptatt og lure på hvordan nordmenn og Norge blir oppfattet av utlendingene.

Fortjent?
Norge er visstnok bare på 14. plass i Anholt Nation Brands Index (NBI). Dette liker vår utenriksminister Gahr Støre dårlig derfor etableres et eget omdømmeforum. I følge indeksen har vi verdens fjerde beste styresett og er på en åttende plass for når det gjelder natur. Selv med blankofullmakt på sjekkhefte rangerer utlendingene Norge til en 16. plass. De vil rett og slett ikke reise til Norge selv om penger ikke var noe hindring.

Turisme
Én av dimensjonene NBI er vektet på er turisme. Vi har mye natur, det er det ingen tvil om. Geirangerfjorden er for all del vakker men jeg begynner å bli lei det ene bildet av fjorden. Vi har mer enn nok motiver som er like flotte om ikke bedre for å beskrive landet med alle fjordene. Det vi har for lite av er blant annet flere hyggelige vertshus med god mat slik som i Alpene. Du kan få det mest gourmetaktige måltidet på de mest avsidesliggende vertshusene i Alpene.

Det er kanskje ikke rart at land som Frankrike, Sveits, Østerrike og Italia er høyt oppe på listen. Selv Sverige imponerer med sine herregårder og matopplevelse. De som har feriert her i landet kjenner sikkert smaken av en seig trevlete skamstekt kjøttstykke eller maskinproduserte karbonader. Totalt blottet for smaksopplevelse. Mat blir en nødvendig onde og ikke en del av den kulinariske reisen.

Turistfiskerne:
Fiskeriminister Helga Pedersen ville turistfiskerne til livs og innførte derfor 1. juni 2006 utførselskvote på fisk på 15 kg per person. Hun påstod at regelen skulle selvsagt ikke ramme den opplevelsesbaserte turistfisken, deler av turistnæringen er av en annen oppfatning. Ferskvannsfisk, laks, ørret og røye omfattes ikke av begrensningen. Ei heller omfattes trofé-fisken(e) – den fisken som du har fått ved en særskilt anledning. Fisk som kan dokumenteres kjøpt fra en registrert næringsdrivende er det ingen begrensning på. God dag, mann! – fiskeskaft.

Fiskeriministeren mener da implisitt at turistene truer lokale fiskeressurser og tradisjonell næringsfiske. I pressemeldingen som kom fra departementet ble det vist til én enkeltepisode der et reisefølge skal ha blitt stoppet med 500 kg norsk fisk. Hvem vet kanskje var fisken kjøpt av en såkalt registrert næringsdrivende. I rettferdighetens navn skal det nevnes at en undersøkelse ble iverksatt – omfattende sådan – om fisketurismens omfang og effekter. Om undersøkelsen er ferdig vites ikke. Men tiltaket ble iverksatt før resultatet fra undersøkelsen forelå og det virker som en merkelig og bakvendt rekkefølge.

Oppfølging
Som mange andre politiske tiltak beskrives ikke hvordan dette skal følges opp og gjennomføres. Det blir kanskje snart en rød og grønn sone når du skal ut av landet. Er du kald som en fisk og tar sjansen så velger du grønn. Er du derimot den samvittighetsfulle typen så kjører du på rødt og gjør opp for deg.

Fråtsende tyske rovfiskere
Jeg har vanskeligheter med å tro at det er turistene som truer norsk fiskeindustri. Kvoteinnføringen truer heller norsk turisme. Tiltaket virket mer som en øvelse i norsk middelmådighet. Det finnes knapt bedre reklame for dette langstrakte landet med sin 83 281 km lange kyst enn en tysker som inviterer venner til torskemiddag i München.

Menyen består av egenfisket torsk fra vertskapets ferie i Norge akkompagnert med tilhørende fiskeskrøne. Kanskje også smuglede norske nypoteter. Uff da – for en krise dette ville være for norsk fiskerinæring, måltidet kunne jo falle i smak og vi kunne risikere at flere fant veien til Norge neste sommer. Fy! Fråtsing i norske natur-ressurser er forbeholdt nordmenn, helst etniske.

Tiltaket isolert sett er kanskje en liten bagatell. Det er summen av slike bagateller i norsk politikk som beskriver mentaliteten vi har i landet – og som blir smittet over på utlendingene som sender oss ned på 14. plass. Alle vet at et slik tiltak ikke vil bli utøvet i en stor skala, like lite som kvotebegrensningene som vi har ved ankomst til Norge. Det blir en sport og politikerne toer sine hender og er riktig så fornøyde, – de har nemlig handlet.

Fotokvote?
Det neste blir vel at politikerne konkluderer med at turistene ødelegger for norske fotografer og norsk postkort industri. Hva med å innføre utførselskvote på maks 24 bilder per person ut av landet? Ingen begrensning hvis familiemedlemmene tar minst femti prosent av motivet. Ei heller kvote hvis turistene kan dokumentere at bildene er kjøpt av en registrert næringsdrivende. Kjære turist, – nyt sommeren og ta bilde mens du kan. Snart kan en hofteskudd-politiker komme og ødelegge denne gleden for deg!

Velkomne
Selv om turisme er bare er én av seks dimensjoner NBI er bygget på så er det kanskje den enkleste parameteren å gjøre noe med. Legger man forholdene til rette slik at mennesker føler seg velkomne på ferie så blir også omdømme deretter. Det nye nasjonale omdømmeforumet bør fokusere på det som det vanskeligste: Nemlig det å gjøre ting enkle og tilgjengelige.