Er vi bortskjemt med for mange sosiale goder, for mye fritid og for lang ferie?
Å SI AT sykemeldinger ofte er for enkelt å få, og at korttidssykefravær kan handle mye om latskap, er ikke spesielt populært. Men det må sies, for det er i mange tilfeller sant. Jeg har ikke til hensikt å ta opp sykefraværet der personen er reelt syk, og hindret fra å delta i arbeidslivet. Misbruk av sykemeldinger kan være alt fra å ta seg noen dager ekstra fri til å sykemelde seg når noe er galt på jobben.
Brukket hånd.
Men jeg forstår meg ikke på legen som ønsket å sykmelde meg da jeg hadde brukket hånden. Legen spurte ikke engang hva slags yrke jeg har. Hverdagene mine består hovedsakelig av møter og av at jeg arbeider foran en datamaskin. Jeg måtte nærmest insisterer på at hodet mitt ikke har tatt skade av at hånden er brukket, og at jeg klarer meg helt greit med bare én hånd mens den andre er gipset. I alle dager, tenkte jeg. Jeg håper ikke dette er normen. For det er hverken spesielt samfunns- eller bedriftsøkonomisk lønnsomt.
Bedriften må betale.
Sykemeldingen jeg kunne få var den klassiske én- eller toukers. To uker er nemlig karenstiden som bedriften selv må betale før staten overtar ansvaret for den sykemeldte. For bedriften har opptil to ukers sykemeldinger store konsekvenser. Staten tar ikke én krone av regningen, den ansatte får full lønn, bedriften sitter med alle utgifter og ingen til å utføre arbeidet. I de fleste tilfeller er perioden for kort til å hente inn vikar, i praksis betyr det merarbeid for øvrige kollegaer.
Gjensidig avhengige.
Bedriften og ansatte er gjensidig avhengige av hverandre. Et opplagt faktum som ofte glemmes. Uten bedrift, ingen ansatte. Uten ansatte, ingen bedrift. En bærekraftig videreutvikling av Norge vil kreve at vi løser utfordringen med sykefraværet. Vi må derfor kunne klare å skape en felles idé om hvordan vi skal få nordmenn ut av sykefraværsspiralen. Her må det være et incitament både for bedriften og den ansatte; det må lønne seg økonomisk å være i arbeid. For staten er det et stort incitament at den sykemeldte kommer i arbeid, den sparer sykepenger og får skatteinntekt fra bedriften og den ansatte.
Skyttergraver.
Når sykefraværet blir satt på dagsordenen graver de ulike særinteressene seg ned i sine respektive skyttergraver. Et forsvar av eksisterende posisjon virker viktigere enn løsninger. Bedriften og samfunnet er tjent med at de ansatte er friske på jobb. Dessverre har vi også et vanskelig skatteregelverk, der ansatte og bedriften blir beskattet for mange forebyggende helsetiltak. Slike tiltak blir ansett av staten som skjult lønn, men burde heller ses på som en investering i den ansattes helse.
Hellig ku.
Det hjelper heller ikke når statsminister Jens Stoltenberg gjør dagens sykelønnsordning til en uangripelig hellig ku. Statsministeren setter en premiss for debatten som gjør det vanskelig å diskutere sykefraværet fordomsfritt. Vi må uten fordommer kunne diskutere statens bidrag, legenes slapphet, ansattes misbruk og bedrifters konsekvenser
