Statsminister Jens Stoltenbergs forsøk på å finne et liv etter oljen for Norge får meg til å tenke på H.C. Andersens eventyr om keiserens nye klær.
EVENTYRET HANDLER OM en keiser som blir forledet av sin skredder til å tro at han går rundt i klær av de vakreste stoffer, mens han i virkeligheten bare går rundt i undertøyet. Ved inngang til et nytt år er det Stoltenberg som forleder den norske befolkningen til å tro at i 2010 skal vi ha de mest eventyrlige debatter og samtaler om Norges fremtid.
For å bruke hans egne ord; «Vi inviterer til samarbeid om arbeid. Om hvordan vi kan utvikle et fremtidsrettet næringsliv og gjøre det enklere å starte opp nye bedrifter.» Slik vil han fremstille seg selv som en handlekraftig statsminister.
Utall utvalg.
I løpet av snart 20 yrkesaktive år har jeg ikke tall på hvor mange utvalg, rådsmøter, debatter og seminarer jeg har deltatt i sammen med andre dyktige personer fra ulike bransjer nettopp for å diskutere et fremtidsrettet næringsliv. Men det er ikke blitt fulgt opp nevneverdig med noe håndfast av politikerne.
Stoltenberg sier i sin tale at han blir litt skeptisk til mennesker som er skråsikre på hva vi skal leve av i morgen, fordi ingen klarte i går å forutse hva vi lever av i dag. Videre nevner han at skapende innovatører og dristige entreprenører – mennesker med kompetanse, mot og fantasi – er det som vil drive oss fremover.
Skråsikre.
Synd for Stoltenberg og Norge at det er nettopp blant disse menneskene han vil finne de skråsikre som han er skeptisk til. Det var De Skråsikre som hadde mot og fantasi til å klekke ut hva de i fremtiden ville leve av – og derigjennom skape levedyktige selskaper. Stoltenberg har tidligere ivrig uttalt at han bryr seg om småbedriftene i Norge.
Men i politikkutformingen tar han ikke høyde for at nærmere 95 prosent av norske bedrifter har færre enn 19 ansatte. Bredden i den politiske bransjen mangler erfaring fra småbedriftene og kjenner ikke deres utfordringer. Småbedriftene på sin side opplever lite handling fra politikerne på deres innspill og velger derfor å ikke engasjere seg. Stoltenberg må endre denne gjensidig forsterkende passiviteten. Det er ikke vanskelig å starte en ny bedrift i Norge slik Stoltenberg ser ut til å tro. Det vanskelige er å få den til å vokse og gro.
Lagre korn.
Noen av dagens småbedrifter kan under de rette forhold utvikle seg til å bli store konserner som statsministeren stolt kan trekke frem i fremtidige nyttårstaler. Stoltenberg innledet årets tale med Josefs råd til faraoen om å lagre korn i siloer til de syv magre årene. Et gigantisk prosjekt for sin tid ble gjennomført. Nøkkelen til suksessen var at faraoen ga Josef det hele og fulle ansvaret for prosjektet.
Min utfordring til Stoltenberg vil derfor være; Ta synlig eierskap! Prosjektet må være entydig og ha ett klart mål, stramme tidsfrister og konkrete aktiviteter. Prosjektet må være transparent, slik at alle kan følge med på fremdriften og komme med innspill.
Hvis ikke blir vi forledet som keiseren ble av sin skredder – og Stoltenberg vil vel ikke det?
